Velkommen til JenteROM - n륬en til jenter p堩nternett!

Kostholdsr大iver
Gunn-Karin Sakariassen.
Send oss gjerne en mail med dine sp㭥l om kosthold.  www.gunn-karin.com
Homeopat
Bente Hagen Grg
Send oss gjerne en mail med dine sp㭥l om kosthold. www.homeopaten.blogspot.com 

Spis smart og f堭er overskudd
Kosthold er viktig enten du er student, gravid, sm墡rnsmamma eller lever et liv med h䠴empo. Kvaliteten p堭aten vi spiser hver dag bestemmer hvordan kropp og helse vi f岮  Frokost, lunsj, middag og kveldsmat er m嬴ider som bࢥst堍 av varierte og sunne matvarer for 堧i et best mulig kosthold slik at vi f岠mer overskudd i hverdagen. La riktig mat hjelpe deg til god helse for kropp og sjel. Spiser vi regelmessig gir vi kroppen regelmessig energi. Derfor er det viktig 堳pise mat som gir et jevnt energiniv宠Alle matvarer har forskjellig innhold. Velg matvarer med best n沩ngsinnhold for 堦堯verskudd og god energibalanse i kroppen.

Her er v岥 tips for mer overskudd med riktig mat:
- Havre er en smart start p堤agen enten du velger havregr६ler m쩠som stimulerer ford嬳en og styrker skjelettet.
- Grove br㫩ver med peppermakrell eller magert p嬥gg, grov hjemmelaget pai, hjemmelaget tunfisksalat er gode lunsjer som gir stabilt energiniv宼br> - Velg grovt brࡶ havre, rug og bygg som er gode karbohydrater
- 5 om dagen – minst 750g frukt og gr䠰r dag,  3 porsjoner grker og 2 porsjoner frukt (spis frukt og gr䠳om mellomm嬴id og dessert) gir oss vitamin C med mange gode andre vitaminer som kroppen trenger samt antioksidanter.
- Spis smarte grgrker som har ekstra mange antioksidanter og styrker kroppen. 
- Spinat regulerer blodtrykket og styrker immunforsvaret.
- Brokkoli er rik p堦iber og er leverstimulerende.
- Guler䥲 styrker lever og ford嬳essystem samt tar bakterier og virus.
- Appelsin stimulerer, styrker og renser kroppen. 
- Epler reduserer kolesterol samt letter ford嬳en.
- P沥 er vanndrivende, styrker tarmfunksjon og fjerner giftstoffer.
- Bl墦r styrker synet samt har h䠩nnhold av antioksidanter.
- Bringeb沠som er avgiftende og styrker menstruasjonskramper.
- All fet fisk som laks, makrell og sild gir gode fettsyrer og proteiner.  Andre gode proteinkilder er egg, tofu, n䥲 og b.
- 1 liter vann pr dag tilf岠kroppen nok v泫e.
- Fisk 2-3 ganger pr uke gir deg de sunne fettsyrene, omega3 oljene som kroppen trenger.
- Velg אָgisk matvarer som gir renere og sunnere mat enn ikke אָgisk mat.
- Grove kornprodukter, grovt br젦ullkornspasta og speltpasta gir mer n沩ng enn hvetemel.
- Velg vilt som elg og reinsdyr som er rent kj䠥ller אָgisk kj䮼br> - Reduser sukker som gir bedre balanse i kroppen samt mer overskudd
- N䥲, belgfrukter og grker gir stabilt blodsukkerniv堯g gir deg mer overskudd enn sukker, sjokolade og brus
- 1 glass varm melk eller cottage cheese med litt frukt og 20 revne mandler er smart 堳pise som kveldsmat fordi det gir deg ekstra magnesium og balanserer ditt melatonin niv堳lik at du sover bedre og neste dag f岠mer overskudd.
- 1 kopp gre og 1 kopp roiboos te hver dag gir deg ekstra antioksidanter.
- 1 kopp brenneslete hver dag er vanndrivende og avgiftende.
- Lag kaker og vafler av spelt/havre/hirse- mel og du f岠sunne og gode kaker som gir deg god energi samt smaker godt!


Siv Henningstad
JenteROM redaksjonen
www.jenterom.com
 


Bedre samliv….
Hverdagen er hektisk for de fleste av oss enten vi studerer, er sm墡rnsforeldre eller jobber mye. P堡rbeidsplassen og i idretten er det mye fokus p堨vor viktig det er at man samarbeider og har god kommunikasjon for 堮堭嬥t sammen. Dette er lett 堧lemme i hverdagen. Mange parforhold bruker mer tid p堪obb enn tid p堍 parforholdet. Se p堤itt eget parforhold og se hva du kan gj堦or 堳nu ubalansen i ditt liv. Det finnes mange gode b岠om temaet samliv og kommunikasjon. Ta vare p堤en gode stemningen i hjemmet. Den gir deg styrke til 場akle stress p堪obb og blant venner.  Det er enklere 堫ommunisere n岠du har et forhold i balanse enn ubalanse. Her er 10 r夠for bedre bedre samliv:


1. Lytte til hverandres 㫥r og behov
2. Tid til egne aktiviteter og tid til felles aktiviteter 
3. Be om det du 㫥r i forholdet i stedet for 堶ente p堯m det kommer
4. Del arbeidsoppgaver i hjemmet, matlaging, rydding, vask, kl沬 maling
5. Har dere barn er barn et fellesansvar mht skole,. aktiviteter og venner
6. Sett av 1 fast dag pr m宥d til middag eller felles aktivitet
7. Spis ett m嬴id sammen hver dag enten det er frokost, middag eller kveldsmat
8. Gi hverandre ros og komplimenter hver dag, lag middag for hverandre, plukk en blomst
9. Ta p堨verandre hver dag, et kyss, en klem og hold rundt hverandre
10. Lek ofte enten det er 堳pille ball sammen, spille et spill sammen, leke med barna sammen   

Kilde/linker:
Kunsten 堬eve sammen, Solveig E Vennesland, www.damm.no
Samlivsboken, Howard Markman, Scott Stanley og Susan L. Blumberg, www.damm.no
Menn er fra Mars og kvinne er fra Venus, John Gray, www.damm.no
www.vennesland.no

www.damm.no

www.bokkilden.no 

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com


   
 
   

ALLE HAR EN PSYKISK HELSE
Tema - selvmord
Sosiolog, dr Philos Kari Dyregrov
. Ansatt som leder for forskningsavdelingen ved senter for krisepsykologi i Bergen samt leder for Sorgsenteret og sitter i teamet for selvmordforskning ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon Psykisk Helse. Har i 2010 gitt ut boken: Etter selvmordet. www.krisepsyk.no

Hvordan kom ideen 堳krive boken; Etter selvmordet?
I
deen kom f㴥 gang for 10 岠siden. Jeg drev et forskningsprosjekt om selvmord og etterlatte. Jeg fikk et doktor stipend og forsket p半 dette temaet. I 2009 ble jeg oppringt av Einar Plyhn som driver Abstrakt Forlag. Han hadde mistet kone og barn og savnet en bok for etterlatte. Vi ble enige om
sammen 堬age en bok om dette temaet. Dette arbeidet tok et par 岍 og boken har 3 forfattere.

Hvem er boken rettet mot?
Boken er rettet mot etterlatte, deres nettverk, familie og venner samt fagfolk. Kulturr夥t har kj䠯pp boken; Etter selvmordet og sendt den ut til alle landets bibliotek. Lansering av boken var i Litteraturhuset i Oslo i februar. Det var en utrolig fantastisk opplevelse. Det var fullsatt sal og folk stod i k졮gs trapper og utenfor lokalet. Jeg ble helt satt ut av hvor stor interesse boken fikk. Det viser at behovet for b岠p堤ette temaet er stort.


Kan hendelser i barndom og senere v沥 岳ak til selvmord?
Helt klart ja! Men det er alltid mange ting som virker inn sammen. Milj岠en viktig faktor i en oppvekst og i voksen alder, som f.eks skole, familie, venner og jobb. Krenkelser og det 場ape ansikt sammen med nedsatt selvbilde og selvtillitt kan v沥 sentralt ved spesielt unge selvmord. Dagens t楠krav til skole og jobb - det perfekte image - kan p嶩rke selvbilde og selvtillit.
Men jeg vil poengtere sterkt at selvmord alltid skjer ved at mange faktorer spiller sammen, samtidig som det kanskje ogs堥r lite beskyttende faktorer. Slike beskyttende faktorer kan for eksempel v沥 mennesker som en kan snakke med og f堳t䥠fra dersom man sliter.

Kan noen personer v沥 mer utsatt enn andre?
Ja, forskning viser at det er 䠦orekomst i familier som tidligere har opplevd selvmord. Men n岠det er sagt m堭an huske at sjansen for at noen tar livet sitt i en familie i det hele tatt er ganske liten. Denne 䥠forekomsten kan f.eks  skyldes at alvorlige former for psykisk sykdom er 䠩 noen familier gjennom arv. Det kan ogs堶沥 at enkelte familier gir spesielt d岬ige oppvekstvilk岠gjennom generasjoner og at familiemedlemmer l沥r at selvmord er lg p堡lvorlige livsvansker gjennom at andre tidligere har gjort det samme.

Finnes det forskning p堯m det er flere gutter enn jenter som utf岠selvmord?
Ja,  dette er grundig dokumentert gjennom mange 岬 og det skjer 2-3 ganger oftere at gutter tar livet sitt enn jenter.
Dette gjelder faktisk i hele verden, bortsett fra i Kina. Generelt bruker gutter/menn mer d嬩ge metoder, som v尥n, enn jenter. Gutter snakker mindre om sine innerste problemer enn jenter, noe som kan v沥 en av mange grunner til at flere gutter tar selvmord enn jenter.

Kan mobbing v沥 岳ak til at man er utsatt for selvmord?
Ja, mobbing er en viktig faktor i en oppvekst. Mobbing bygger ned selvtillit og selvf嬳e. Mobbing kan derfor v沥 medvirkende til et selvmord.

Kan ensomhet og depresjon v沥 en av 岳akene til selvmord?
Ja, ensomhet f岠ofte til depresjon som igjen f岠til isolasjon, slik at her kan pilen g堢egge veier. Nettverk er en viktig del av dagens samfunn, og det er ikke godt 堳t堵tenfor og lett og f堳eg alene.

Informasjon om hjelp hvis man har selvmordstanker, uansett alder og bosted?
Er du heldig og har en dyktig fastlege er det rette stedet 半 begynne dersom man trenger r夠utenfor n沠familie og venner. Er man ung er kan ogs堡ndre ressurspersoner som helses䥲, sosiall沥r, prest, ungdomsleder, og trener, v沥 en god f㴥kontakt. For akutt hjelp - ta kontakt med psykiatrisk legevakt eller andre akuttjenester der du bor.

Hvor kan etterlatte henvende seg?
Det offentlige b৪ennom kriseteamene i kommunen ta kontakt med p岸rende etter et selvmord i en familie. Et godt kriseteam fungerer som et st䥡pparat der politi, prest, begravelsesbyr堯g lege samarbeider til det beste for de p岸rende. Jeg h尥r dette blir bedre systematisert i kommunene n岠Helsedirektoratet snart kommer ut med en veileder om oppf穮g av etterlatte etter selvmord som min forskergruppe ved Folkehelseinstituttet har utarbeidet.

Hvordan bearbeide sorg i forbindelse med selvmord i familien eller blant venner?
Mestring av sorg er en vanskelig prosess. Det er gunstig 堫unne pendle mellom det alt det vonde som har skjedd -  og det 堧半 videre i livet. Skrive dagbok kan v沥 en god terapi for mange. Ellers er f祮de viktig i bearbeidelse av sorg;
1. Egenmestring, skrive ned tanker, male, musikk, g堩 naturen
2. Familie, venner, nettverk, jobb
3. Kontakt med andre etterlatte gjennom p岸rendeforeningen LEVE;  www.leve.no
4. Profesjonell hjelp fra fagpersoner som psykolog, lege, helses䥲, prest

Linker:
www.med.uio.no/ipsy/ssff/
hwww.levenorge.no/
/krisepsyk.no/
www.mentalhelse.no/
www.sinnetshelse.no/
www.kriser.no


B岠og artikler:
Kari Dyregrov, Etter selvmordet, Abstrakt Forlag, www.abstrakt.no 
Sofia ūerman, For 堯verleve, en bok om selvskading,
www.sofiaakerman.com
Gudrun Austad, Forebygging av selvmord, Stiftelsen psykiatrisk opplysning
Ingebj砈estetun, N岠livet kjennes umulig, www.med.uio.no/ipsy/ssff/
Ingebj砈estetun, Skytev尥n og forebygging av selvmord, www.med.uio.no/ipsy/ssff/
Nils Retterst젓elvmord, Gyldendal Forlag, www.gyldendal.no 

ALLE HAR EN PSYKISK HELSE
Tema - Selvskading


Sofia ūerman
 ,Forfatter og sykepleierske
En av fem initiativtagere til foreningen SHEDO – forening for 半 堩nformasjon om selvskading
og spiseforstyrrelser
Utgitt b宥 For 堯verleve – om selvskading i 2010
Sebrapiken,  Selvskading – pasientopplevelse i 2005
www.sofiaakerman.com
www.sofiastanktatanker.blogspot.com

www.shedo.org

Hvordan kom ideen 堳krive boken; Om selvskading?
Jeg har selv opplevd dette som ten岩ng. Jeg f岠at det perspektiv jeg har p堳elvskading er viktig. Jeg sitter med erfaring ved 堨a opplevd dette selv og i kombinasjon av at jeg er utdannet sykepleierske, er dette en unik kombinasjon for 堪obbe med dette temaet. Den gangen da jeg var syk som ten岩ng, var dette et lite og ukjent problemstilling i helsevesenet. I dag er det en stor g av selvskading blant barn og ungdommer. Det gjथt til en stor utfordring for helsevesenet 堰r堥 hjelpe alle som trenger hjelp og behandling.

Hvem er boken rettet mot?
Boken min er rettet mot foreldre, helsepersonell som helses䥲, sykepleier, lege og l沥re i barne- og ungdomsskolen. Boken er skrevet for 堧i informasjon og veiledning i hvordan man p堢est mulig m崥 kan hjelpe barn og ungdom som utsetter seg selv for selvskading. Boken er ogs堥t nyttig verktযr familie og venner som 㫥r innsikt i dette vanskelige temaet for 堨jelpe sine n沭este.

Kan hendelser i barndom og seinere v沥 岳ak til selvskading?
Det er flere 岳aker som er grunn for selvskading. Mye er avhengig av personligheten til et menneske. Noen mennesker er som en L崡nn og er sterke og t嬥r utrolig mye, men andre mennesker er som en Orkide og trenge riktig stell og kj沬ighet for 堶沥 i god balanse. Selvf祬ig 岠risikoen for 堵tvikle psykisk helseproblemer for den som har vanskelige ting i sitt liv. Men det finns ogs堤e som har opplevd mange vanskelige ting i livet og som aldri har begynt 堳kade seg selv. S半 det er mange grunner til at noen skader seg selv, mens andre ikke gjथt.

Finnes det forskning p堯m det er flere gutter enn jenter som utf岍 selvskading?
Det finnes lite forskning om selvskading
generellt, og enn堭indre forskning om selvskading og gutter. Mye tyder p堡t resultatet blir forskjellige avhengig av hvordan du definerer begrepet selvskading. Velger du 堢are unders堡lene hvor vanlig cutting er, blir resultatet ofte h岥 hos jenter enn hos gutter. Men om du utvider begrepet og tar med handlinger som 半 dunke hodet i veggen eller sl堳eg selv, 岠antallet blant gutter. Noen studier viser at selvskading forekommer like mye hos begge kjmen mye tyder allikevel p堡t selvskading er mer utbredt blant jenter enn hos gutter.

Kan mobbing v沥 岳ak til at man er utsatt for selvskading?
Ja, som nevnt f젥r det mange 岳aker til at en person begynner med selvskading.  I d
e fleste tilfeller er det ofte flere 岳aker til at en person begynner med selvskading. En person som skader seg selv er i ubalanse med sitt f嬳esliv og det vanligste er at selvskading benyttes som en m崥 堨室tere angst. Ųsaken til angst finnes der fra begynnelsen kan variere fra person til person. 

Hvor kan p岸rende og personer som opplever selvskading henvende seg?

Jeg vil anbefale at foreldre, venner og ogs堤en personen som skader seg selv opps岍 helsestasjonen der man bor.  Har man en god lege, vil jeg ogs堡nbefale at man som foreldre ber om samtaler med sin lege om temaet og ber om r夠i forhold til hvor man bor og hvilke muligheter som finnes for behandling og hjelp. Mitt beste r复 til foreldre er:

-snakk med ditt barn/ungdom
-vis vilje til 堬ytte
-vis vilje til 堦orst弢r> -vis tid og 尥nhet til 堳amarbeide
-vis vilje til ny fokus

-vis oppriktig interesse

At se noen man elsker skader seg selv er en forferdelig opplevelse av avmakt, og man reagerer med sterke f嬳er av sorg og kanskje sinne. Jeg tror det kan v沥 bra 堳treve etter 堭堤e som skader seg selv med et varm og balanserende sinn. Slik at man kan samarbeide p堥n best mulig m崥 og hjelpe den selvskadende personen 堦堸kt selvinnsikt og forst奬se av hvordan man kan h室tere problemer, konflikter og utfordringer p堥n annen m崥 enn 堳kade seg selv. 


Lykkelige egg?
De fleste av oss er opptatt av at maten v岠smaker godt og gir oss sunne og riktige n沩ngsstoffer til kroppen v岮 Mange av oss er bevisste forbrukere n岠vi kj岠mat og ser p堢夥 holdbarhet, produksjonsland og n沩ngsinnhold n岠vi handler. Men i en hektisk hverdag er det lett 堧lemme alt dette. N岠man kj岍 egg finnes det i de fleste matvarebutikker i Norge flere typer egg man kan velge imellom. Det er vanlige egg dvs burh㬠frittg奮de h岬 solegg dvs burh㠳om f岠tilsatt ekstra mais i  maten sin og אָgiske egg.

Burh㠥r dyremisshandling, her lever h岠under ekstreme forhold, de lever i et bur med 1 A4 ark pr h堯g en rist 堳t堰宠Dette er dyr med d岬ig helse og d岬ig levevilk岮 En stresset h堳om f岠antibiotika gir d岬ige egg.

Frittg奮de h岠er h岠som lever i et stor rom og g岠fritt omkring.

ثologiske h岬 er h岠som har b夥 god plass, kan bevege seg fritt b夥 innend㠯g utend㠳amt f岠אָgisk mat. Dette er lykkelige h岠som gir lykkelige egg.
I Norge har vi ca 85.000 b䥲 som driver med אָgisk eggproduksjon. I bur har vi i Norge dessverre fremdeles 112.000 som lever i bur og 43.000 som lever som frittg奮de h岮 Totalt er det 423.000 anlegg i Norge som bଥgges om etter de nye reglene fra EU som trer i kraft 1.1.2012.

Som forbruker har vi alle mulighet til 堶elge selv hvilke varer vi vil kj嬠s堮este gang du skal kj堥gg, velg אָgiske egg til glede for din helse og fremtiden til flere lykkelige egg! I England er אָgiske egg som forbruker ettersp썊 det samme kan vi i Norge ogs堧j塠Gj೯m Jamie Oliver sier i sin siste bok, hjemme hos Jamie, send brev til informasjonsavdelingen til de matvarer du kj岠som inneholder egg og be om info om hva slags egg de bruker i sin produksjon. Snart finnes det bare lykkelige h岠som gir lykkelige egg!

Kilde:
Jamie Oliver, hjemme hos Jamie, www.gyldendal.no

Opplysningskontoret for egg og hvitt kj䬠www.egg.no
www.debio.no
www.animalia.no


ثologisk solkrem for hele familien
Er du p堪akt etter en god אָgisk solkrem for hele familien finnes det flere merker 堶elge imellom. En god solkrem skal beskytte mot skader i huden enten du er liten eller stor. Den 1. juni kom nye regler fra EU;

De nye reglene krever at solkremprodusentene informerer bedre til brukere og v沥 til god nytte for oss forbrukere. Man bഡ forholdsregler i forhold til soling;
- ikke opphold deg for lenge i solen selv med solbeskyttelsesprodukt
- hold nyf䥠og sm堢arn unna direkte sollys
- overeksponering kan gi alvorlig helseskade  

For 堨indre at vi blir solbrente bඩ velge riktig solkrem, enten vi er hjemme ved sjller p堦erie i varmere strolfaktor, SPF er en viktig pekepinn p堨vor mye solkremen beskytter. Lav beskyttelse er fra 6-10. Middels beskyttelse er fra 15 – 25. Hࢥskyttelse er fra 30 – 50. Meget hࢥskyttelse er faktor 50+. Velg riktig faktor til forskjellige deler p堫roppen. For huden som er tynn, dvs i ansiktet, hals, skuldre og bryst vil faktor 30 gi god beskyttelse.  For armer og bein som har sterkere hud som t嬥r bedre sol vil faktor 15 gi en god beskyttelse.

Noen solkremer har fysisk eller kjemisk filter. Forskjellen er at fysisk filter legger seg utenp堨uden og reflekter solstr嬥ne og inneholder sinkoksid, jernoksid eller titanoksid. Kjemisk filter taes opp i huden og kan for noen som har f㯭 hud gi en allergisk reaksjon. Velger du אָgisk solkrem f岍 du en solkrem med fysisk filter.    

Etter en lang dag i solen enten du er ved stranden eller har drevet sportsaktiviteter er det deilig med en frisk dusj og f堶asket av seg gamle solkremrester. Da er det ogs堶iktig 半 sm堩nn huden for 堢evare fuktigheten. Mange velger sunlotion fra samme merke som man kj岠solkrem fra. Her kan du like gjerne velge en mild og drหologisk fuktighetskrem som f.eks en Aloe Vera lotion fra f.eks  Jason som kan brukes p弳pan style="mso-spacerun:yes">  hele kroppen for hele familien.  

Har du problemer med 堦場ak i אָgiske solkremer der du bor, finnes det ogs堳olkremer uten parabener, fargestoffer og parfyme hos f.eks matevarekjeden Meny. Det danske merket Derma er et slikt produkt som er godkjent av astma- og allergiforbundet. De store merkenavnene som f.eks Decleor og Biotherm har ogs堧ode solkremer som er laget uten fargestoff, konserveringsmiddel og parabener.  Disse finnes hos parfymerier samt apoteket. Mange אָgiske solkremer kan du bestille p堮ett. 

Her f岠du en oversikt over forskjellige אָgiske solkremer;  
Green People – Finnes i SPF 25, 22 og 15 www.greenpeople.co.uk
Lavera – Finnes i SPF 15 og 20 www.lavera.de
The Organic Pharmacy – Finnes i SPF 18 og 25  www.parfymeri.no / Gimle Parfymeri
Jucy Beaty – Finnes i SPF 15, 20 og 30 www.parfymeri.no / Gimle Parfymeri
Erbavia – Finnes i SPF 15 www.parfymeri.no / Gimle Parfymeri
Natur og Sun – Finnes i SPF 25 www.nomaden.no
Derma – Finnes i SPF 10, 20 og 30 www.derma.dk
Jason – Aloe Vera www.jason-natural.com
Kreftforningen – R夠om sol og hud – www.kreftforeningen.no
Grverdag  - http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?id=3134
MiljᲬige solkremer -   http://www.nrk.no/nyheter/1.5832583 og http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6636109

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com

 

Baby og sstrong>
Sr viktig for 堶沥 opplagt og utvilt, enten du er baby, barn, ungdom eller voksen. Mange sm墡rnsforeldre sliter med 堦堢abyen til 堳ove. Babyer har forskjellige stmer. Noen babyer trenger mer s enn andre. Uansett hvilket shov din baby har, ta hensyn til babyen og lag rolige godnatt rutiner som passer b夥 babyen og deg. Her er et par r夠for 半 finne god stme for din baby:
1. Ha faste rutiner hver kveld med kveldsmat, bleieskift, tannpuss, godnatta historie og avslutt med f.eks. b栢栬ille lam. Eventuelt spill en cd med rolig godnattmusikk som passer babyer.
2. Sover babyen lenge p堤agen, trenger babyen kortere s p堮atten. Velg eventuelt 堬a babyen sove litt kortere p半 dagen og f堬itt lengre nattesbr> 3. Babyen trenger trygghet og b࡬ltid ligge i samme rom som foreldrene. Det gj஡ttestell enklere. 
4. Soblemer finnes ikke hos urbefolkning som lar babyen ligge i samme seng som foreldre. Velg den lg som passer deg og din baby.
5. Velg babyseng som passer babyen og som kan justeres. Velg gjerne naturmadrass som gir god sVelg senget੠ren bomull som vaskes uten skyllemiddel slik at du unng岍 allergi. Sett sengen slik at babyen unng岠trekk.
6. Babymassasje hjelper mot soblemer. Ta av babyen bleie og ha litt sesamolje p堶arme hender og masser babyen forsiktig. Det gir ekstra n沨et og varme til babyen.
7. Noen babyer sovner best hvis de blir vugget, enten i en vuggeseng, at du b沥r babyen i en b沥sele, vugger babyen i armkroken, legger babyen i en vogn inne og triller babyen frem og tilbake eller ta en kj崵r der bilduren roer barnet og ta bilstolen ut av bilen med babyen i og legg babyen s半 sovende rett i sengen.
8. Bytt p堥 avlaste hverandre n岠babyen v嫮er om natten, slik at begge foreldre f岠nok sbr>
JenteROM Helse redaksjonen
www.jenterom.com


Kilder:
Den store babyboken av Fenwick

Rens baby- og barne岠forsiktig
Babyer og barn har sm堸rer som er f㯭me og har en ekstra tynn hud som gjथ 橮tlige. Babyer fog barn 岠som voksne gul 嶯ks som kommer ut av 宥 som en naturlig del av 姡ngens rensing.

زevoks er en beskyttelse av 姡ngen mot st௧ smuss i 姡ngen. Det er derfor viktig n岠du se at den gule 嶯ksen ligger p堸regang kanten at du ikke bruker Q-tips, men en lunken og myk klut som ikke er for varm som du bruker for 堦jerner 嶯ksen med.

Ved 堰leie baby- og barne宥 forsiktig tar du godt vare p堸rene og lar 宥 rense seg selv naturlig.

Husk ellers 堳m堸rene forsiktig inn med solkrem/barnekrem n岍 du er ute og g岠tur eller leker med barnet ute for 堢eskytte av de 橮tlige 宥 mot sol og vind. Husk alltid 堨a p堢abyen og barnet en vindtett lue/hatt som forebygger mot 尬ager 岥t rundt.  

Linker:
www.lommelegen.no

www.doktoronline.no


JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com


Trening for gravide
Graviditet er en stor utfordring og belastning for kropp og sjel. Ved siden av sunt kosthold og nok hvile er ogs場rening viktig for gravide. Det er stor forskjell p堨elsetilstanden til gravide. Noen er i fin form hele svangerskapet, mens mange er plaget av blant annet kvalme, hoven ben, ryggsmerter, kramper og indre uro.

Har du drevet aktivt med sport fव ble gravid, forsetter du i takt med kroppens signaler om hva som er best for din kropp. For deg som ikke har trent jevnlig hver uke, er det viktig 堬ytte til kroppen. Start med 堧堲olige turer hver kveld fव legger deg. Det er godt for b夥 kropp og sjel med litt mosjon og frisk luft. Sv�g er en fin form for trening ogs堦or gravide.  

Daglig trening og hvile gir deg 䠯verskudd under svangerskapet og gir deg ekstra styrke under f㥬en, samt reduserer svangerskapsplager. Yoga for gravide gir deg trening for b夥 kropp og sjel. Nordic Walking/g峴aver er en ypperlig treningsform, ogs半 for gravide. Sett av tid hver dag til trening som passer deg og ditt svangerskap. Det vil gi deg mer energi, mer overskudd, mindre forstoppelse, mindre hemorroider, mindre hevelser i bena og leggkramper, mindre ryggplager og bedre hum೬ik at du lettere takler 9 m宥der med utfordringer og er godt foreberedt til f㥬en.

Litteratur:
Hurra jeg er gravid av Kari Jaquesson
101 tips til et sunt svangerskap av Elizabeth Fenwick
Den store babyboken av Fenwick
Sprek, slang og sunn mamma av Kari Bèristine Thune og Beate Winther
Unnfangelse, svangerskap og f㥬 av Dr Miriam Stoppard
Aschehougs store bok om svangerskap


JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com


Alternativt
Pr೷eetgrass - indianerens hellige plante
Sweetgrass er en hellig plante for de innf䥠i Nord-Amerika, og blir tradisjonelt brukt i r륬sesritualer. Det sies at b祲 av den s䵦tende r륮 renser energiene og bringer hellige beskjeder til himmelen. Indianerne tror at "Wakan Tanka" (naturen) bedre forst岠beskjeder som gis med r력nn de som sies med ord. Man lager fletter av det t륤e graset og brenner dem for 堦堤en rensende r륮. Sweetgrass tiltrekke de gode og kj沬ige kreftene og bringe positive energier til det hellige stedet. Sweetgrass jager ogs堢ort negative tanker og frykt for det ukjente.
Marigras har en sirkumboreal utbredelse, det vil si at arten finnes i de nordlige omr夥ne av b夥 Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er bare en beskjeden tradisjon knyttet til bruk av marigras i Norden, men Linn頢eretter i "V䳴g䡲esa" at bondepikene plukket sm堫vaster av graset og solgte dem i G䥢org for 1 堳tykket til "at h䮧a upp i husen, f⠢ehagelig lukt, eller och f⠨andquastar, at lukta p妱uot;. Man kalte det amurgras, og gjorde ogs堳m堦letter av det som ble lagt blant kl沮e som parfyme. 

I det nordlige Europa var det ogs場radisjon 堳tr�igras foran kirkene p堨elgendagene, sannsynligvis fordi det avga en s튠 duft n岠folk tr嫫et p堤et. Det vitenskapelige slektsnavnet Hierochloe er gresk og betyr "hellig gras", og i f祠en legende ble det brukt i Jesusbarnets krybbe. Artsnavnet odorata kommer fra det latinske ordet odਬukt), og betyr velluktende.
I Europa har marigras ellers v沴 brukt til 堳maksette tobakk, s㡫er og alkoholholdige drikker. Mest kjent i s堭崥 er den polske vodkaen Zubrowka. Den best岠av 40 % alkohol som har f崴 sin smak ved at det brukes 1-2 kg marigras per 1000 liter vodka under fremstillingsprosessen, og ved at et str堡v graset blir lagt i hver flaske.

Det er s沬ig blant nordamerikanske indianere at det finnes tradisjoner for 堢ruke sweetgrass, og anvendes prim沴 som r륬se i seremonier, men graset brukes ogs場il en viss grad medisinsk. R륮 av gl室e sweetgrass kan inn室es mot forkj嬳e, og hjelper ogs場il 堨olde skadeinsekter p半 avstand. Te av urten har v沴 brukt mot hoste, s岠hals, forkj嬳e, feber og veneriske sykdommer, men er ogs堢rukt til 家ask. Les mer her.

Smart sommermat
Alle matvarer inneholder forskjellige typer n沩ng. N堯m sommeren er det smart 堳pise ekstra mye av matvarer som gir oss beskyttelse mot sol. I helsekosten f岠du tabletter med samme virkning som for eksempel betakaroten.  Friske sommer guler䥲, grl og v岬೭aker bedre enn tabletter og er en god  m崥 堢eskytte deg mot solskader.  Spinat er en annen supermat som b೰ises hele 岥t. Spinat beskytter blant annet e mot gr堳t沮 S堨usk 堢ruke solbriller for 堢eskytte e til store og sm宼o:p>  
Bl墦r er kjent for sitt h堩nnhold av antioksidanter og finnes n堯gs堩 tablettform hos b夥 helsekost og daglivarehandel. De bl堢沥ne styrker huden. Husk bl墦r p半 frokostblandingen hver dag, enten du lager deg havregr६ler m쩮 N䥲 inneholder antioksidanten E-vitamin som beskytter mot betennelser i kroppen. Dryss malte mandler over salat og du f岠en nydelig smak. N䥲 og t르 frukt og b沠er smart ekstra snacks n岠det er varmt. Tenk over hva du spise i sommervarmen og husk 堳pise mat som styrker og beskytter kroppen mot solskader.

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com


Kilde: Iform 08/07

Soltips til baby og barn
Det er viktig 堢eskytte sensibel hud hos b夥 baby og barn samt voksne mot sterk sommersol enten du er p堦jellet, ved sjller hjemme. Solen har forskjellig styrke i l崠av dagen og er sterkest mellom kl 12 og 15. Det er derfor viktig 堢eskytt huden i denne perioden p堤agen. Ta en pause fra den sterke solen og kos deg med babyen i skyggen.
Ta p堢abyen lette kl沠i ren bomull som puster og er behagelig for babyen. Ta p堢abyen f.eks en body med lange ermer, en lett bukse og solhatt. Det gir god beskytter for babyens sensible hud mot de sterke UVA-og UVB  str嬥ne. Det samme gjelder for barn. I Australia har de utviklet egne solbeskyttende kl沠for hele familien. Disse solbeskyttende badekl沍 kan du kj堩 utvalgte barnebutikker samt p堮ettet p堡dressen: www.sunwear.no

Sm੮n babyen og barn flere ganger daglig i ansiktet og de utsatte stedene der babyen og barn ikke har kl沬 som for eksempel i ansikt, armer og ben med en solkrem spesielt for barn, f.eks Dr. Hauschka SPF 22 som er b夥 vannavvisende og med naturlige mineralpigmenter. Den beskytter mot de skadelige UVA- og UVB str嬥ne, er uten syntetiske solfilter og fri for kjemiske farge- og duftstoffer samt parabener.

Solbriller beskytter e og det finnes egne solbriller til baby og barn. Velg en behagelig solbrille som er lett 場a av og p半 babyen og barnet. Mange barn liker ikke solbriller, da er en stor solhatt med 嫬affer som du kan feste godt, en god lg som beskytter b夥 岠og hele ansiktet.

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com


Kilder:

UV varsel:
http://met.no/varsel/index.html
Solvettregler: www.kreftforeningen.no
Solbeskyttende kl沺 www.sunwear.no

Baby og barn – problemer med forstoppelse?
B夥 liten og stor kan oppleve problemer med ford嬳e og f半 forstoppelse. Forstoppelse er et faresignal og trenger omg奮de hjelp. Forstoppelse vil si at ditt barn holder tilbake avf鮧 av forskjellige 岳aker. Vanligvis har baby som blir ammet ingen problemer med avf鮧. Har barnet f㴠f崴 forstoppelse og opplevd smerter ved hard avf鮧, blir dette fort en ond sirkel. Barnet blir redd for 堧堰堤o. Forstoppelse f岠til magesmerter og kvalme. Barnet blir slapt og har lite energi samt manglende appetitt. Dette oppst岠hos de fleste barn etter at de slutter med bleie fra rundt 2-3 岳 alderen. Kosthold og daglig aktivitet er blant de viktigste tingene du bਵske p堦or 堧i ditt barn myk og regelmessig avf鮧. Ta kontakt med helsestasjonen og legen ved helsestasjonen for kontroll ved forstoppelse og avf鮧sproblemer. Det er flere ting du kan gj半 for 堨jelpe barnet ditt til 堦堯rden p堡vf鮧en igjen. Her er v岥 r夠for 堵nng堦orstoppelse:

Tips til baby:
- pass p堡t baby for regelmessig vann/amming/morsmelkerstatning
- sjekk om baby har kumelk-allergi
- pass p堡t babymaten er l௧ ikke for hard
- v沠forsiktig i overgangsfasen fra flytende til fast f堯g vent med fisk og kj䠴il babyen er 1 岠for 堳tyrke mage og tarm. Lag god og n沩ngsrik grࡶ forskjellige kornsorter, mosede frukt og grker.
- masser magen i retning klokka, det stimulerer til god tarmfunksjon
- aktiviser baby med 堫rabbe og lek p堬eketeppe p半 gulvet/sengen
- bading av baby er avslappende og er en hyggelig aktivitet med babyen

Tips til barn:
- pass p堡t barnet for regelmessig vann
- lag hver dag m嬴ider med fiber, havregr୥d linfr留 raspolje ( 1 kopp havre + 1 kopp vann + 1 kopp melk kokes forsiktig opp, bland opp i 1 ss linfrౠss raspolje og 1 revet eple)
- husk olje i maten, fullkornpasta med varme grker med olje
- lag daglig m嬴ider med frukt og grker som inneholder mye fiber og smaker godt (mango, eple, p沥, kiwi)

-masser magen i retning klokka, det stimulerer til god tarmfunksjon
- masser ogs堦orsiktig rumpa med olje for eksempel. sesamolje slik at musklene slapper av og det blir lettere for avf鮧en 堫omme ut
-aktiviser barnet hver dag med ballspill, sykle 3-hjulssykkel b夥 ute og inne, l௧ dans med barnet
-v沠t嬭odig og bli med barnet jevnlig p堤o og gjथt til en hyggelig toalettbes௧ ha en potte barnet liker og senere et eget barnedosete barnet liker 堳itte p堳amt liten skammel slik at barnet lett kommer opp p堤osetet.
-bading i badekar med barnet er avslappende samt en hyggelig aktivetet og lettere det lettere for barnet  堧堰堰otte

JenteROM Livsstilredaksjon
www.jenterom.com
 

Kilde:
Den store babyboken, Elisabeth Fenwick, Teknologisk Forlag/Damm Forlag


Den f㴥 tann
Gode rutiner ved tannpleie er viktig fra den f㴥 tann som kommer. La barnet f堬eke med tannb㴥n slik at den blir en naturlig del av morgen og kveldsstellet. Barnet f岠sin f㴥 tann rundt 6 m宥ds alderen, s堫ommer resten av tennene i l崍 av en tre岳periode. Vanligvis kommer f㴠to fortenner i underkjeven, s場o fortenner i overkjeven. Kj಩ktig tannb㴥 til riktig alder og bruk litt fluortannkrem for 堦orhindre hull i tennene.  B㴠b夥 tenner og tannkj䮠Det finnes et stort utvalg av morsomme tannb㴥r p堭arkedet laget spesielt for barn som gjथt lett 堦堢arnet til 堰usse tennene.
Noen barn f岠tenner uten store problemer og smerter, mens andre barn har mye vondt og blir urolige b夥 dag og natt. Noen barn f岠ogs堲堫inn og feber n岠tennene presser seg p宍 Ta kontakt med helsestasjon for r夠n岠det gjelder feber hos barnet.

Her er v岥 tips n岠de f㴥 tenner kommer:
- La barnet f堢ite p堥n bitering som du legger i kj峫apet hver natt. Det lindrer smerter hos barnet.
- Masser gjerne tannkj䥴 med fingeren din.
- Prഥ av kamille eller salvie som er lett beroligende.
- Hvis smertene vedvarer, prĥntinox som du forsiktig sm岍 p場annkj䥴 som vil dempe smerten.

Et barn med smerter trenger ekstra omsorg og oppmerksomhet. G半 mye turer i frisk luft, les b岬 spill musikk, dans og led oppmerksomheten til barnet bort fra smerten til lek og glede.

Kilder:
Den store babyboken av Fenwick

JenteROM redaksjonen
www.jenterom.com


Babymassasje – god energi for mor og barn
Babymassasje er verdens beste form for kontakt mellom mor/far og barn. Ber鮧 med varme og kj沬ige hender gir trygghet og n沨et mellom mor/far og barn. Det skaper en rolig og god stund som gj튠 godt for b夥 mor/far og barnet. Sett av litt tid hver dag, gjerne ved leggetid til litt massasje. Det roer ned barnet etter en aktiv dag og gjथt lettere 堳ove.

Babymassasje i den vestlige verden ble kjent da den franske legen Fredric Leboyer gav ut boken ”Kj沬ige hender” p堷0-tallet etter en reise i India
Babymassasje styrker hele barnet
Babymassasje styrker hele barnet. Det gjࢡbyen rolig, gir bedre sstyrker immunforsvaret, nervesystemet, ford嬳en, blodsirkulasjonen, motorikk samt lindrer smerter i magen/kolikk. 

Babymassasje er ogs堳pesielt godt for prematurebarn, funksjonshemmende barn, blinde og d堢arn og barn med downs syndrom.  

Babymassasje g岠ut p堥 gi barnet rolige og kj沬ige bevegelser med olje, gjerne sesamolje som er en ren og parfymefri olje som du finner i de fleste helsekostforretninger.
B岍 om massasje og utdanningsmuligheter
Det finnes flere b岠p堭arkedet som gir god innf鮧 i babymassasje. Mange velger 堧堰堫urs for 堬沥 dette raskere og er en morsom anledning til 堢li kjent med andre med barn i samme alder.

BIN – er forening for babymassasje i Norge. خsker du 堵tdanne deg som instruktഡ kontakt med www.axelsons.no og 㫥r du informasjon om BIN besथre nettside www.bin.no. Det svenske Massasje og kroppspleie www.mok.se


Engler
Ordet engler kommer fra gresk angelos og betyr guds budbringere. Troen p堥nglene finnes i de fleste religioner. Ordet engel blir ofte brukt om mennesker som er hjelpsomme, snille, har stor medf嬳e og omsorgsfulle.
Englekort er kort med vakre bilder av forskjellige engler med hvert sitt budskap. Englekort brukes som r大ivning ved at man legger kortene i en ring og trekker et kort. Kortet vil v沥 en symbolsk budskap som forklares i et ett eget hefte som f祲 englekortene.

Skyttsengel er en engel som passer p堤eg.  M堦red v沥 med deg, Guds barn, og med dem som du elsker. Ha tillit til den som over der et v嫥nt 堭ed deg har. M堤in egen Engel s堫j沠styre de steg du tar, tr䥠deg hvor enn du er og beskytte deg hvor enn du drar. Fredsengel er en engel med budskap om fred.

H尥ts engel er en engel som symboliserer h尥t – like lys som en fjern stjerne. Den b沥r kj沬ighetens gave fra verdener langt utenfor oss. Og den snakker om hvor viktig nettopp du er!  

Engler finnes ogs堩 bilder, p堫l沬 som dekorative gjenstander som kan b夥 henge i vinduet, p堶eggen eller st堶ed nattbordet. Engler finnes som b夥 skulpturer, tegninger eller malerier i de fleste deler av verden.

I musikken finner vi engler i salmene som hos julesangen Glade Jul, hos H䮤els Messias og Haydns Skapelsen. I popmusikken finner du engler hos blant annet Annie Lennox sanger eller Maddonas sang Angel fra platen Like a Virgin.  

Bruk engler i hverdagen, enten du bruker englekort eller henge opp en vakker glassengel p堶eggen for 堦inne mer ro, balanse og glede.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Engel

www.kalimera.no
JenteROM Livsstilsredaksjonen


Tips for bading av baby
Babyer har spesielt f㯭 hud og t嬥r derfor ikke den samme temperatur i vann som voksne. Babyer reagerer sterkere enn voksne p場rekk, kulde, varme, fuktighet og ber鮧. For 堵nng堥 irritere babyens hud, er det best 堢ade og vaske babyen med rent vann, slik at man tar vare p堤en naturlige beskyttelsen til babyen. Det er derfor viktig 場a hensyn til barnets hud n岠man skal bade og vaske babyen. Bading 1 gang pr uke holder. Er babyen plaget av t⍊ hud, ta litt sesamolje i vannet som vil gi huden fuktighet og hindre utt⩮g. Bruke albu eller badetermometer som m嬥r riktig temperatur p堶annet, rundt 35 grader er passe. Her er v岥 tips til en hyggelig badestund for deg og babyen:
-V沍 n堭ed at det er god temperatur p堢adet og lukk d宠slik at babyen unng岠trekk. Babyer blir lett forkj崠n岠de er nakne og avkj峮
-Unng堳尥 og bruk en passe varm klut slik at barnet ikke brenner seg. Bruk gjerne litt sesamolje p堥n klut for 堦jerne rester av kremrester i hudfolder. Bytt ofte bleie slik at babyen unng岠bleieutslett og s岍 hud.
- T렢abyen lett etter bading slik at du ikke irriterer huden. Etter bading, krem babyen lett inn med en mild spesial lotion for baby uten parfyme, alkohol og konserveringsmiddel.

 - Har du badekar, sett av tid hver uke til felles badeglede. Det gir babyen ekstra trygghet og en morsom lekestund sammen i badekaret.
- Det er viktig 堨olde babyen godt n岠du bader. Ta et godt grep under skuldrene slik at babyen ikke slir unna. Det beste er 堶沥 2, slik at man kan hjelpe hverandre.
- B㴠h岥t til babyen hver dag, som gir babyen en behagelig hodemassasje og er avslappende.

- Husk 堢ruke plaster s堬enge navlestrengen ikke er helt grodd igjen. Navlestrengen gror best i frisk luft.
- Klipping av babynegler er en utfordring. De er s堶eldig sm堯g tynne. Det beste er ofte 堫lippe de n岠babyen sover. Gjथtte hver uke for 堵nng堡t babyen skader seg selv. De sm堢abyneglene er som sm半 sylskarpe kniver.

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com

Tannpleie for baby og sm墡rn
Tannpleie er viktig fra f㴥 tann som kommer. La barnet f堬eke med tannb㴥n slik at den blir en naturlig del av morgen og kveldsstellet. Barnet f岠sin f㴥 tann rundt 6 m宥ds alderen, s堫ommer resten av tennene i l崠av en tre岳periode. Vanligvis kommer f㴠to fortenner i underkjeven, s場o fortenner i overkjeven. 
Tannb㴥 i riktig st⥬se
Kj಩ktig tannb㴥 til riktig alder og bruk litt fluortannkrem for 堦orhindre hull i tennene.  B㴠b夥 tenner og tannkj䮠Det finnes et stort utvalg av morsomme tannb㴥r p堭arkedet laget spesielt for barn som gj튠 det lett 堦堢arnet til 堰usse tennene. Velg riktig tannb㴥 som passer barnets alder. I bildet til venstre ses 3 forskjellige tannb㴥r beregnet for forskjellige alder. Jordan har tannb㴥serie spesielt laget for barn som heter Step by step. Det er tannb㴥r som f祲 barnets utvikling fra 0 - 2 岬  3 - 5 岠og 6- 8 岮 Hver tannb㴥 er utviklet og tilpasset hver barn og er ergonomisk samt har en design som er fargerik og morsom. Colgate har oggs堥gne tannb㴥r spesielt for barn. Tannb㴥ne er enkle og lette 堢ruke. Riktig tannpleie er viktig for god tannhelse og l沥r barnet gode tannrutiner for 堵nng堫aries. Mer info om tannpleie finner du her og her.

Siv Henningstad
JenteROM redaksjonen
www.jenterom.com


Finn din Biorytme 
Vi pr岠hele tiden 堦inne en rytme som gjࡴ vi kan finne den gode balanse i livet v岴. V岍 indre klokke vet svaret, den pr岠hele tiden 堦半 oss til velge den riktige rytme som passer v岠kropp og sjel. Det gjelder 堬ytte til kroppen n岠den ber oss sette ned tempoet og sette av tid til ro og hvile. V岠biorytme kan hjelpe oss til 堦inne tid til dette. Biorytmen styres av lys og m륮 Srmonet melatonin er viktig og forstyrrer man s forplanter forstyrrelsen videre. Melatonin er et hormon som skilles ut av en kjertel i hjernen om natten og bidrar til sg hvile og anses som sentral i forbindelse med menneskets biorytme.

I vinterhalv岥t vil lysterapi styrke din biorytme og gi deg 䠯verskudd samt bedret psykisk helse. Selv innen egenpleie finnes det produkter som er laget for 堳tyrke hudens naturlige biorytme. Klikk deg inn til Biorytmeutregneren som p堥n rask og enkel m崥 gir deg din biorytme. Pr튠 den ut og kanskje den kan hjelpe deg til 堦inne din biorytme til en bedre helse.

Biorytme best岠av to greske ord, bios og rhytmos, hvilket betyr liv og en konstant eller periodisk rytme.  Teorien om biorytme defineres og m嬥s av tre grunnleggende sykluser i kroppen, den fysiske, den f嬳esmessige og den intellektuelle. Dr.  Wilhelm Fliess gjorde en pioneer jobb p堢iorytme rundt 1890.

Forskere ved Frauenhofer-Instituttet (Fraunhofer-Instituts f튠 Arbeitswirtschaft und Organisation)
http://www.iao.fraunhofer.de/index.hbs i Stuttgart har studert biorytmen hos mennesker som jobber mer med hodet enn kroppen. Denne unders嬳en fant ut at b夥 A- og B- mennesker hovedsakelig har den samme biorytme. Unders嬳en resulterte i en tidsplan som viser n岠p堤 vi er best egnet til 堵tf半 forskjellige oppgaver.

Forslag til dagsplan:

07.00
Kroppen v嫮er og dtmen i kroppen g岠fra natt til dag. En riktig tid 堳t堯pp p嬠vaske seg, spise frokost og gjerne f堬itt frisk luft fव g岠inn p堫ontoret for 堳tarte arbeidsdagen din.

08.00
Hodet v嫮er og tid for 堰lanlegge arbeidsdagen din.

0
9.00
Korttidsminne er i full gang og tid for aktivt og krevende hjernearbeid som kalkyler, tilbud, prosjektering og lignende.

10.00
Jobb videre i den aktive fase og forsyv sm尲at med kolleger til senere p半 dagen. Eventuelt legg inn 5 min te-kopp koking eller lukk e 5 min for 堦inne tilbake til konsentrasjon og inspirasjon. Ta litt frukt hvis du kjenner deg litt sm峵lten fଵnsj.

11.00
Vi er p堦ormiddagens arbeidstopp og ser klart krevende oppgaver.

12.00
Korttidshukommelsen blir d岬igere og vi greier ikke like godt 半 konsentrere oss og er klar for lunsj. Bruk tiden fଵnsj til 場a telefoner og organisere.

13.00
Kropp og sjel trenger et lett m嬴id og gjerne avslutt med en liten tur i frisk luft og sett av 10 min til ro.

14.00
Arbeidskapasiteten begynner 堳ynke og tid for letter arbeidsoppgaver. Ta telefoner, rydd i bilag og ta en kort pause med en kopp te eller kaffe.

15.00
Tid for kommunikasjon, samtaler, forhandlinger og avtaler.

16.00
Langtidshukommelsen har sitt h䥰unkt. Tid for 堡vslutte arbeidsdagen for mange.

17.00
Hjernens kapasitet blir d岬igere. A-mennesker kan ta fatt p堮ye oppgaver mens B-mennesker avslutter arbeidsdagen. Riktig tid for sport.

18.00
Hodet trenger pause for 堶沥 klar for en ny dag.

19.00
Fritid. Avkobling og hvile. Tid for familie og venner. Tid for sport og frisk luft. Husk 堨a minst 2 timers pause etter en sportsaktiviteter f튠 du g岠til sengs, ellers er det for mye adrenalin i kroppen og vi f岍 problemer med 堳ove.

Kilder:
http://biorhythms.perbang.dk/

http://www.livsforlengelse.com
http://www.naturkosmetikk.com/

JenteROM Helseredaksjon
www.jenterom.com

 


Nike Air Max Tn Plus Nike Air Max 2016 Adidas ZX 700 EM Nike Flyknit Cipő webshop Air Jordan 13 Retro Nike Focicipő webshop Adidas Ultra Boost Női Nike Air Max 2017 Homme- Livraison Gratuite! Adidas Yeezy Boost 350 6 Inch Timberlands - 70% Off Discount Christian Louboutin Shoes Günstige Air Max Adidas Yeezy Sply Boost 350 V2 Nike Air Sale Outlet Nike Air Max 2016 Adidas Yeezy 350 Boost Nike Air Max Webshop TIMBERLAND CHUKKA BROWN Cheap Jordan 13 Shoes Nike Lebron 13 Nike Air Max 2017 KPU Nike air max 2017 Schuhe Nike Roshe Run Floral UGG 5815 Classic Short Zapatos Air Jordan 11 Retro Adidas Superstar Online Kaufen Nike Free RN Flyknit AJ XXXI Noir Chaussures TN Requin Soldes Timeberland Chukka Homme
Helselinker 
Stortinget har vedtatt at du skal kunne velge fritt innenfor din region hvilket sykehus du 㫥r behandling p宠Mer info p場lf. 800 41 004 og p堩nternett: http://www.nrk.no/teksttv/
Alzheimer
Anorexia og bulimia foreningen
Barnelegene
Barnimagen
Doktoronline
Foreldrenett
Forbundet Mot Rusgift
Foreningen for Klassisk Akupunktur
Hiv
Houseofnature
Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser
Informasjon om legemiddel og pasientorganisasjoner
Lommelegen
Nasjonalt revmatologisk Rehabiliterings- og kompetansesenter
Nettdoktor
Norsk Akademi for Naturmedisin
Norsk Osteporoseforening
Roykstopp
Statens Helsetilsyn.
 
SUSS
Tenkdegslank
Unaids


Mer info om pollen finner du ogs堰堤isse sidene:
www.naaf.no
www.inneklima.no
www.pollenvarsel.com
http://cat.at/pollen/

Urter, helsekost

Helsekost
Jentemat
Urter og kosttilskudd





Copyright ⰱ6 JenteROM | Kontakt oss! | Til toppen av siden

R夠som s峠er p半 eget ansvar og vi holdes ikke ansvarlig for utfallet av dem.